Ny som lærer: et program for mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring.

Målgruppe 2008/ 2009:

-          Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/ grunnskole

-          Nye lærere i vikarpool

-          Nye lærere i korte eller lengre vikariater

-          Nye lærere i midlertidig eller faste stillinger

Intensjonen med programmet:

-          Bidra overfor skole- og barnehageeiere med oppfølging og veiledning av nyutdannende lærere

-          Bidra til at flest mulig nyutdannede lærere får en kvalitativ god veiledning

-          Bidra til at nyutdannede reflekterer over egen praksis, blir trygge og videreutvikler seg som lærere og fortsetter i yrket

-          Bidra til utdanning av mentorer i skoler og barnehager

-          Utvikle samhandling og kunnskapsdeling mellom yrkesfeltet og utdanningen

-          Bidra til faglig kvalitet og relevans i lærerutdanningen

Å være lærer handler i stor grad om å forberede seg!

Hvilke oppdrag har vi som lærere:

Vi må kjenne planverket: opplæringsloven, kunnskapsløftet (forståelse av læreplanverket, alle tre delene må være under huden).

-          Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene.

-          Det betyr at de må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa, det vil si legge til rette for TPO.

Alt dette kan samles i en setning: legge til rette for læring.

-          Ha kunnskap om foreldre – skolesamarbeid Det vil si å vite at det er skolen som har ansvar for å sette hjem – skolesamarbeidet på dagsordenen.

-          Forventning om at læreren går inn i samarbeid med kollegaer for å drive skoleutvikling.

-          Forventinger om holdninger til samarbeid: NB generell del, ”Eleven skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode”.

Sammenfattet: Oppdraget er læringsplakaten!

Læreren skal være lederen av elvenes arbeidsfellesskap:

-          Tydelig voksen

-          Ta avgjørelser i klasserommet

-          Reflektere rundt en del begreper

-          At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider

-          At du har autoritet

-          En profesjonell lærer har tenkt gjennom rolla si

-          Se deg selv som en del av en organisasjon

-          Forventning om den engasjerte lærer

Gutten:

Det første året går mye på å bli kjent med nye ting. Man kan føle at man ikke bli inkludert. Møter store utfordringer. Du møter en bår og tøff start.

Jenta:

Møtte ikke en slik brå start. Du får et inntrykk av skolen hvis du bruker øra i praksis. Du ser hvordan det jobbes, og du ser hvordan organisasjonen er bygd opp. Fornuftig med mye praksis.

Dette med mentor på skolen er en positiv sak. En mentor er en kollega på din arbeidsplass som gir deg veiledning og bistår deg jevnlig gjennom det første året i yrket. Møtet med mentor blir en plass å vende tilbake til, som gir trygghet og mulighet for personlig og faglig påfyll.

Forskjellen fra å gå på skolen til å jobbe i skolen. Overgangen er ikke så hard når det gjelder arbeidsmengde. Basisgrupper er alfa omega, samarbeid. Dette møter du også i jobben som lærer. Du må forholde deg til alle elevene dine, kollegaene dine og foreldrene.

Oppsummering for dagen:

Hva bør en lærer ha ansvar for?

 Vi kom frem til å gjøre sitt beste for å skape et godt og trygt læringsmiljø i klassen. Det å formilde kunnskap slik at elevene forstår deg. Snakke deres språk. Som lærer må du også reflektere etter endt skoledag. Hva gjorde jeg bra? Hva kan jeg endre på?

En viktig oppgave er det sosiale miljøet i klassen. Elevene forventer at du skal servere rettferdighet i en hver situasjon. Har vi forutsetninger for dette uten erfaring?

Her på lærerutdanningen må vi danne oss en plattform for videre arbeid i skolen. Du må være forberedt. Det er viktig å dele erfaringer med kollegaer, alle sitter med ulik erfaring. Samarbeid er viktig.

Det interessant med denne dagen er at vi har fått et innblikk i hvordan nyutdannede lærere har hatt det etter at de begynte i skolen. De har delt sine erfaringer med oss. De var veldig åpne for spørsmål, og gav gode svar.

Videre arbeid må være å sette seg mer inn i denne mentorarbeidet. Hvilke skoler har? For meg hadde dette verdt utrolig nyttig.

Kommer tilbake med litt mer..

Den flerkulturelle skolen

Dagens foreleser var Kari Spernes, og temaet for dagen var den flerkulturelle skolen. Hun startet forelesningen med å fortelle oss viktigheten av temaene i pedagogikk dette halvåret som omhandler den ”den inkluderende skolen”.

Nøkkelbegreper for dagen er:

·         Migrasjon

·         Identitet

·         Kulturforståelse

·         Innlemmingsstrategier

·         Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

En flerkulturellskole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstanden og bygger på dette i sin skoleutvikling.

De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet (Kunnskapsdepartementet).

Innvandring sees ofte på som et nytt fenomen. De tankene vi hører i dag, har også eksistert helt tilbake til år 1000. Ulike grupper har hatt innflytelse i Norge. Hele tiden har den norske befolkningen vært redde for det ukjente. Mange av argumentene mot dette har vært konkurranse.

 Hvem er innvandrere:

Er du født i Norge med to utenlandske foreldre er du innvandrer. Er en av foreldrene norsk statsborger, er du ikke innvandrer.

Hvorfor innvandring?

·         Arbeidssøkende

·         Utdanning

·         Gjenforening

·         Flukt fra forfølgelse eller krig

Identitet:

-          Noen har et annerledes syn på familieforhold

-          For noen er slekt det viktigste, ikke den typiske kjernefamilien

-          Statsborgerskap – ikke noe man nødvendigvis er født inn i, mange innvandrere skifter statsborgerskap, ofte av praktiske årsaker

-          Etnisk tilhørighet – ikke fasit på dette. Hva betyr det å være etnisk norsk? Samme kultur, språk, historie, der du føler du har din tilhørighet. Hvem skal bestemme din tilhørighet?

-          Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv

-          Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til   

’

Regjeringen vil arbeide mot rasisme og for et tolerant, flerkulturelt samfunn. Alle skal ha de rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsdyktighet. Mangfold gjør Norge til et rikere samfunn. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Disse ordene fra Soria Moria- erklæringen gir noe av grunnlaget for arbeidet som skal utføres gjennom tiltakene i strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis (Kunnskapsdepartementet, likeverdig opplæring i praksis, revidert utgave februar 2007).

Det språklige og kulturelle mangfoldet øker i det norske samfunnet. Fra 1980 til 2006 har det vært mer enn en tredobling av innvandrerbefolkningen. Uten denne innvandringen ville Norge manglet arbeidskraft og kompetanse på en rekke områder. Kulturelt mangfold er ikke bare en berikelse for hver enkelt av oss, men innvandrerbefolkingen tilfører også viktige ressurser til storsamfunnet gjennom kulturkunnskap og språkkompetanse – kunnskap som er svært viktig i vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt.

I løpet av dagen har jeg fått vite mye om hva kultur, identitet, etnisk tilhørighet og hva innvandring er. Det har vært en meget lærerik dag og det har gjort meg i stand til å tenke mye på dette. Man vet aldri hva man kan vente seg som lærer, så det gjelder å stå mest mulig forberedt på å møte skoledagen mest mulig forberedt.

Vi fikk også utdelt en strategiplan fra Kari Spernes som heter ”likeverdig opplæring i praksis”. Og dette heftet har jeg tenkt til å sette meg inn i, og ta med meg videre. Det er Kunnskapsdepartementet som har laget denne planen. Heftet tar for seg, strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning.

Tormod Jørgensen er til daglig rådgiver i Fredrikstad kommune og sexolog, mens i dag er oppgaven hans å forelese for oss her i Halden. Den inkluderende skole. Hva er det? En skole for alle? Den norske skole?  For å inkludere må først noen være ekskludert. Er dette bare positivt? Hva med ordet deltakelse. Å delta på egne premisser?Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for: 

Nivå 1: Klasseteam/ trinnteam

Drøfting av eventuelle bekymringer for eleverHva skal gjøres:Beskrivelse av utfordringer. Observasjon og kartlegging. Foreldresamarbeid. Hva er gjort? Meldeskjema fylles ut. 

Nivå 2: Ressursteam/ tverrfaglig team:

Drøfting av saker, hva skal gjøres:

Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam/ tverrfaglig team. Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag. Fordeling av oppgaver og ansvar. Videre kartlegging og observasjon. Evaluering av allerede igangsatt tiltak. Målsetting og nye tiltak. Veiledning til kontaktlærer/ team. Elevsamtaler. Foreldresamarbeid. Eventuell henvisning til PPT.

Ressursteamet: Representanter fra ledelsenSpes. Ped. Koordinator. Sosiallærer. Eventuelt andre med større ansvar for spesialundervisning. PPT.

Tverrfaglig team: Ressursteamet. Helsesøster. Representant fra Barnevernet. Representant fra Politi. Representant fra Utekontakten.

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad: Problemstillingene drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt. Ressursmøter eller tverrfaglige møter. Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet. Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøte. Pedagogisk rapport legges ved henvisningen. Henvisningen behandles i PP- tjenestens distriktsteam. Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt. 

PPT` s videre arbeid: PPT foretar en sakkyndig utreding av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. Foreldresamtaler. Observasjon. Kartlegging: evneprøver og lignende.

PPT utarbeider en sakkyndig utredingsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre instanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m. 

 I klassen: Ha rutiner. Hils på elevene når de går inn i klassen. Rekk opp hendene. Skap et mønster som er til å kjenne igjen. Ha et godt språk. Ikke godta banneord. Snakk om det i klassen. Ha fokus på det positive og sunne. Vi lærer ikke av straff, vi lærer av belønning. Ikke gi eleven som glemmer en bok, glemmekryss, men gi heller belønning for at elever ikke glemmer bøker.

Henvisningsrutiner forts.: Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning. Foresatte skriver melding om behov for spesialundervisning etter opplæringsloven § 5.1.i samarbeid med skolen. Skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av Melding etter behov og IOP.

Behandlingsplan for barn og unge med ADHD i Østfold: En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/ diagnostisering og oppfølging/ tiltak. Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/ barnehage, BUP og foreldre. 

Vi har i dag sett nærmere på noen punkter som tar for seg samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for. Noen nivåer her. Hvordan forgår det i praksis når man er bekymret for en elev. Jeg har fått et innblikk i at det er veldig mye som spiller inn for at en elev skal kunne få f. eks spesialundervisning.  Jeg føler nesten at man som elev nesten skal veies opp og ned hvis man kanskje har ADHD. Som Tormod har sagt, PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. Som student og fremtidig lærer har jeg lyst til å sette meg mer inn i hvordan man som lærer kan se etter symptomer på ADHD hos et barn. For jeg mener at det er viktig at en elev som har ADHD får den hjelpen som trengs så tidlig som mulig. Jeg har også lyst til å få vite mer om hva jeg som lærer kan gjøre for å behandle dette i klasserommet. Altså, hva kan jeg som lærer gjøre for å bedre situasjonen til en elev med ADHD i klassen. I etterkant skal jeg også titte godt gjennom denne siden: http://www.adhd-foreningen.no/Her står alt du trenger å vite om ADHD.  

Theodor:

·         Hadde CP

·         Bodde på sykehus i 3 måneder

·         Foreldrene kom i tidsklemme, Theodor tok mye tid

·         Sammenbrudd før ungen var 1 år

·         Kontinuerlig på sykehuset i Fredrikstad

·         Et trangt tidsskjema. Mange klinikker å besøke.

Asbjørg kjøpte engang en trampoline, og la ut skjøteledning med dobbelt vaffeljern i hagen. Dette ble gjort for at Theodor skulle få kontakt med andre barn. Han ble satt i midten av trampolinen, og følte han var med på leken.

Hva er vi som foreldre mest redd for?

Det at barnet ikke får kontakt med andre barn. At de blir sittende alene i friminuttene, og at de blir deprimerte. Hvis dette skjer vil barnet automatisk få smerter, om ikke bare fysiske som allerede er der, men også psykiske.

Hva er vi mest opptatt av?

Livet blir normalt, og man kan gjøre ting som alle andre kan. Jobbe som alle andre foreldre, og få ungen inkludert i skolen/ barnehagen. Få ikke barnet isolert fra omverdenen, man må ikke være redd for å vise han fram som han er.

Byttet skole fordi skolen ikke hadde kompetanse, ikke skoleinkludering, eksterne hjelpere ble trukket inn. Flere barn med større behov gir mindre fokus på det praktiske og hjeøpemidlene og mer på læringsutbytte.

Når vi snakker om inkludering snakker vi om tre perspektiver:

-          Individperspektivet – tester ferdigheter, lager profil

-          Aktørperspektivet – hvordan opplever aktøren sin hverdag? Legge til rett.

-          Kontekstperspektivet – arenaen som barnet er i, læringsmiljøet. Få et tilfredsstillende læringsutbytte både faglig og sosialt. Læremidler, organisering, strukturering og tydelig ledelse. Bredde i læremidler, differensiering.

Hvordan opplever foreldrene og barn skolen? Lærer må gi rom for dette på konferansetimene.

Inkludering – skolen skal være for alle. Du har en plikt og en rett til å gå på skole. Tilpasse undervisningen. Opprettholde en motivasjon for læring. Dette skal inkludere alle.

Lek er viktig faktor for Theodor. Da føler han at han blir inkludert med de andre. Han har fått diverse verv, som f. eks assisterende oppmann i Skogstrand FK. Han føler at ham mestrer. Han får selvtillit.

Personlig synes jeg denne forelesningen har vært litt lik den vi hadde forrige gang om dysleksi. Og jeg mistet tråden litt etter ”matteprøven”. Så jeg synes det har vært litt vanskelig å finne noe jeg kan jobbe videre med etter hvert. Det må være at jeg skal sette meg ned å lese litt teori. Det vi har fått vite er at det er vanskelig å ha en CP- skadet elev i skolen, da det er veldig resurskrevende. Det stilles helt andre krav enn det gjør til andre elever. Det som er viktig er å inkludere eleven sosialt og læringsmessig. Slik at eleven kan få et størst mulig læringsutbytte. Når vi snakker om inkludering, er det som jeg har nevnt, tre perspektiver som det snakkes om. Individ-, aktør- og kontekstperspektivet. Alle disse tre perspektivene må ses i sammenheng. Til slutt skal det sies at jeg ikke helt fanget tråden om hvorfor denne forelesningen handlet om ADHD. Men mye av det som blei sagt, som også blei nevnt under dysleksiforelesningen, er at det er viktig med god skoleledelse for å ha god struktur og gode arbeidsrutiner. Vi fikk høre om noen ulike stadier, men også der mistet jeg litt tråden. Fikk høre litt om PP- tjenesten, og ulike stadier.Nå blei det sagt at vi kanskje skal noen timer til om dette temaet neste uke igjen. Noe som er bra.

Marianne Grønner er ikke pedagog, men generalsekretær i Norges Dysleksiforbund.

Dysleksi er en spesiell form for lese- pg skrivevansker om er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker” med ord. Dysleksi rammer uavhengig av nivå.

Fonologiske system: problemer med å knytte lyd til tegn.

Det stilles for lave krav til dyslektikere. Det kan føre til at de ikke utfoller seg slik de skal.

Man kan kartlegge dysleksi fra 3.klasse altså 8 års alderen. Logostesten blir denne kalt. PPT- tjenesten er uenig i dette.

 Karakteristiske vansker for elever med dysleksi 1:

-          Arbeidsminne er svakere enn hos mennesker som ikke har det. Vanskelig å huske nummer. Og mange beskjeder.

-          Korttidsminne

-          Lagringsminne

o   Gjenkjenning

o   Gjengivelse

o   Reproduksjon

Andre vanlige vansker 2:

-          Gruppering/ kategorisering

-          Likheter/ ulikheter

-          Håndskrift/ finmotorikk

-          Også samgang med grovmotoriske vansker

Problemer med å forstå språk:

-          Begrepsgrenser

-          Ordforrådet

Samgang med andre vansker

-          Spesifikke språkvansker

-          ADHD og ADD

-          Allergi

-          For tidlig fødte barn

 Tilleggsvansker hos elever som ikke får hjelp:

-          Lav selvtillit

-          Angst

-          Depresjoner

-          Konsentrasjonsproblemer

 Forutsetninger for motivasjon:

-          Forventninger om å få til (selvtillit)

-          Opplevelse av mening (indre motivasjon)

-          Forutsigbarhet (trygghet)

-          Kontroll (medbestemmelse)

-          Støtte i læringsprosessen (felles mestring)

-          Positiv attribusjon (egen bekreftelse)

-          Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser)

 Dysleksivennlig lærer:

-          Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe.

-          Bruker korte setninger

-          Gjenta utsagn

-          Forklarer nye ord

-          Korte setninger

Ulike innlæringskanaler:

-          Hvordan lærer eleven?

-          Viktig å bevisstgjøre eleven på sterke sider

-          VAKT

o   Visuell

o   Auditiv

o   Kinestetisk

o   Taktil

    Dyslektikere har nytte av å lære seg oppbyggingen av språket:

-          Grammatikkundervisningen settes i en sammenheng

-          Hvilken funksjon har et substantiv i en setning. Hva kan jeg uttrykke ved å bruke substantiv?

-          Adjektivets plass i setningen – bruke adjektiv til å spisse den informasjonen jeg ønsker å gi

Dagen har gått med på å få vite hva dysleksi er, hvilke symptomer man kan se det på osv. Det har vært en veldig interessant dag. Og jeg mener det er viktig å bevisstgjøre seg på ”problemet” dysleksi. Vi har fått et kort innblikk i hva som kan gjøres for å bedre situasjonen til personer med dysleksi.

Vi var også innom Dunn og Dunn sin læringsstilmodell, med VAKT som hovedvekt. Det er spesielt viktig for elever som har dysleksi at dem lærer gjennom sin sterke side. Senere kunne jeg tenke meg å sette meg bedre inn i temaet, for jeg føler ikke jeg har fått nok tyngde i dag, men mer en inn put. Marianne gav også mange forslag på litteratur som er godt egnet for å lese.

Fikk et godt inntrykk av hvordan man kunne drive lese og skriveopplæring, med vekt på engelsk. Forskjellige metoder. Marianne forklarte og jeg forstod hva ho mente.

Jeg kommer også til å ta med meg PowerPointen til videre bruk, da jeg syntes denne var veldig informativ.

Det trengs et mye større behov for dyslektikere for å lære å skrive og lese, og det er viktig av som lærer vet dette og kan møte dyslektikere med en større støtte fra oss. Være nøye med innlæring av bokstaver og lyder.

Tilpasset opplæring 

-          Skolen er dårlig organisert, og utnyttelsespotensialet er stort.

TPO dreier seg om to perspektiver:

o   Det smale individuelle perspektiv

o   Den vide forståelsen av TPO. Den beskriver noen kvaliteter som bør være tilstede i skolen. De fleste har forstått at TPO må dreie seg om noen kvaliteter på skolen. Legge til rette for at alle lærer.

-          Styringsplanene sier noe annet. Lærerplanen, opplæringsloven og formålsparagrafen

-          I norsk skole er de fleste lærere aktivitetsfokusert og ikke oppgavefokusert

-          Det er viktig å velge sine ord med omhu i inngangen til læringsaktiviteten. ”I dag skal vi gjøre det og det”, bruk heller ”i dag skal lære om”.

Mener at vi bør fjerne ordet tilpasset opplæring. Fokus bør heller være på hvordan læring kan fremmes.

TPO er ikke definert, det er opp til den enkelte lærer å forstå det på sin måte. Dette er ikke tydelig nok og er en ulempe.

Som lærer har du ikke bare ansvaret bare for de sterke, eller bare for de svake, men for alle i et klasserom. Man kan også stille seg spørsmålet: – skal man lære mer, eller skal man lære bedre?

Forskingen sier at flere elever eller flest elever lærer best i et fellesskap. Dette bygger jo også oppunder Vygotsky, som mener at man lærer bedre i samhandling med andre (proksimale utviklingssonen).

Hvilke forskjellige metoder foregår TPO på i skolen:

-          Arbeidsplaner, ansvar for egen læring (ansvarsfraskrivelse for læreren). Elevene må organisere eget arbeid. Mange varianter.

-          Intensive kurs, f. eks lesekurs. Intensiv oppfølging i en periode. Dette fungerer.

-          Læringsstiler

-          Temabasert undervisning

-          Mestringsgrupper (nivå), deler inn elevene i grupper med forskjellig vanskegrad. Gjerne inn i ”sterke” og ”svake” grupper. Dette er ikke lov over tid. Så det må roteres.

-          Aldersblanding

-          Varierte arbeidsmåter (stasjoner)

-          Mappemetodikk/ vurdering

-          Logg

-          Programmer

-          Individuelle utviklingsplaner

Det kommer fram at mange av disse metodene ikke har nok dokumentasjon på om dette fremmer læring.

Hva gjør en lærer når en elev svarer feil? Det viktigste er at du som lærer klarer å gjøre feilen om til læring. Hva tenkte du for å komme fram dit? Får en samtale. Avdekke feil.

Hva er tilpasset opplæring (definisjon)?

TPO handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap.

Læring:

-          Hva er læring?

-          Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring?

-          Hvorfor er det viktig at mennesker lærer?

-          Hvordan er læreplanforståelsen ved skolen vår?

-          Lære bedre eller lære mer?

Elever på jobb?

-          Hva skal de gjøre?

-          Lære

-          Hjelpe og lære hverandre

Opplæringens mål:

Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utviklingen

Spørsmål og læring

-          Hvorfor stiller jeg spørsmål til elevene?

-          Hva utløser spørsmålet hos elevene?

-          Hvor mye tid får de til å svare?

-          Hvem svarer?

-          Hvor mye stillhet tåler jeg?

-          Hva sier jeg når elever avgir feil svar?

-          Har jeg til å bruke spørsmål?

-          Kvalitetsspørsmål?

Det jeg har merket meg i dag er at det finnes mange forskjellige måter å drive TPO på, men mange av de metodene vi finner i skolen i dag ligger det ikke nok forskning bak for å begrunne at de gir TPO.

Det å lære i et fellesskap ligger det forskning bak, og de fleste elver sier at dette lærer de av. Her kan man jo trekke inn Vygotsky og den proksimale utviklingssonen. Dette er jo interessant.

Det jeg vil jobbe med videre med er hvordan jeg som lærer kan utøve TPO på en måte som fremmer bedre læring, ikke bare mer læring. For med bedre læring kommer også mer læring.

Man kan jo også legge merke til at den norske skole som organisasjon fungerer dårlig, og det er mye å hente her.

Jon Magnus Gravdal

Trange kår!

Terje Forsberg introduserer oppveksten sin. Han forteller om en far som ikke behandlet han bra, med mishandling og vold. Det var ikke noe særlig å være Terje Forsberg.

Han begynte også forelesningen med ett regnestykke på tavlen, hvor han poengterte at det ikke er de 21 av 24 i en klasse som han/ eller vi skal bry oss om i dag, men derimot de 3 i en klasse på 24 som blir mobbet.

Det vesentlige på skolen er å ha det godt. Kunnskapen kommer av seg selv bare du har det bra og trives.

Så snur det. Han besøker baptistkirken, leser bibelen, finner seg en jente som han i dag også er gift med. Han tar svennebrev, starter firma, som i dag er i full drift.

”Du er et unikum”. Han får en lærer som gjør at han føler seg trygg. Et vendepunkt for Terje. Han har, etter all den vonde skolegangen, endelig kommet på en skole med lærere som bryr seg.

Han har vært lærer i syv år, og har hatt alt fra første til tiende klasse.

Et eksempel han kommer med: Hvis en jente eller gutt kommer for sent i timen din engang. Hva gjør du da? Jo, du setter sikkert en anmerkning. Terje Forsberg er uenig. Han sier at hva hvis denne eleven har blitt voldtatt eller slått kvelden før, og har ikke fått sovet hele natten. Kanskje det er derfor eleven er sein. Hadde du da satt en anmerkning? Nei. Si heller til eleven: – kom inn, sett deg ned å ha det gøy.

Han sier at du som lærer kan og bør ofre deg for elever som du ser sliter på skolen. Skjer det ting som ikke skal skje, så ta ansvar som lærer å stå fram for eleven.

Som lærer må du sørge for at alle kommer med, og du går sist. Tenk brannøvelse. Du som lærer skal få med alle elevene ut av klassen, dette gjelder også i den vanlige klassesituasjonen. Inkluder alle. Som Terje sier, det er større forberedningspotensial på elever som ligger under gjennomsnittet i klassen, enn det er på de ”sterke” elevene. Når et menneske har psykiske lidelser, skifter personen atferd. Stein i skoen. Du bryr deg bare om steinen i skoen, og ikke det som skjer med eleven. Alle sanne enkeltfaktorer (piercinger, vise fingeren, være frekk i munnen osv. for å trekke fram noen eksempler) kan være med på å avdekke at en person har psykiske eller fysiske lidelser.Tilgivelse er den flotteste tingen som er oppfunnet mener Terje Forsberg.

Det som er fetet ut i teksten er det jeg har merket meg som interessant, og noe som jeg vil sette meg videre inn i fagartikkelen jeg nå skal skrive. Det å møte alle elevene i klassen med lik respekt, og spesielt de elevene som blir mobbet eller trakasert. Det er også viktig å sette seg inn hva mobbing er. Det finnes flere forskjellige mobbesituasjoner, derav direkte og indirkete mobbing. Det finnes også flere forskjellige definisjoner på hva mobbing er. Og der er viktig å se saker fra flere sider. Viktige teoretikere her kan være Olweus og Roland. Dette er også teoretikere jeg kommer til å lese mer om da jeg skal begynne å skrive om mobbing. Et annet viktig spørsmål som også bør stilles er: Hvorfor mobber man? Dette kom vi nærmere inn på i forelesningen om mobbing. Og er noe som jeg kommer til å ha med fagartikkelen.

Jon Magnus Gravdal