Jon Magnus Gravdal Weblog

Ny som lærer: et program for mentorvirksomhet i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring.

Målgruppe 2008/ 2009:

-          Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/ grunnskole

-          Nye lærere i vikarpool

-          Nye lærere i korte eller lengre vikariater

-          Nye lærere i midlertidig eller faste stillinger

Intensjonen med programmet:

-          Bidra overfor skole- og barnehageeiere med oppfølging og veiledning av nyutdannende lærere

-          Bidra til at flest mulig nyutdannede lærere får en kvalitativ god veiledning

-          Bidra til at nyutdannede reflekterer over egen praksis, blir trygge og videreutvikler seg som lærere og fortsetter i yrket

-          Bidra til utdanning av mentorer i skoler og barnehager

-          Utvikle samhandling og kunnskapsdeling mellom yrkesfeltet og utdanningen

-          Bidra til faglig kvalitet og relevans i lærerutdanningen

Å være lærer handler i stor grad om å forberede seg!

Hvilke oppdrag har vi som lærere:

Vi må kjenne planverket: opplæringsloven, kunnskapsløftet (forståelse av læreplanverket, alle tre delene må være under huden).

-          Legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene.

-          Det betyr at de må legge til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff, læremidler, variasjon i organisering og intensitet i opplæringa, det vil si legge til rette for TPO.

Alt dette kan samles i en setning: legge til rette for læring.

-          Ha kunnskap om foreldre – skolesamarbeid Det vil si å vite at det er skolen som har ansvar for å sette hjem – skolesamarbeidet på dagsordenen.

-          Forventning om at læreren går inn i samarbeid med kollegaer for å drive skoleutvikling.

-          Forventinger om holdninger til samarbeid: NB generell del, ”Eleven skal realisere seg selv på en måte som kommer fellesskapet til gode”.

Sammenfattet: Oppdraget er læringsplakaten!

Læreren skal være lederen av elvenes arbeidsfellesskap:

-          Tydelig voksen

-          Ta avgjørelser i klasserommet

-          Reflektere rundt en del begreper

-          At du er lojal i forhold til det oppdraget som er gitt deg på den skolen du arbeider

-          At du har autoritet

-          En profesjonell lærer har tenkt gjennom rolla si

-          Se deg selv som en del av en organisasjon

-          Forventning om den engasjerte lærer

Gutten:

Det første året går mye på å bli kjent med nye ting. Man kan føle at man ikke bli inkludert. Møter store utfordringer. Du møter en bår og tøff start.

Jenta:

Møtte ikke en slik brå start. Du får et inntrykk av skolen hvis du bruker øra i praksis. Du ser hvordan det jobbes, og du ser hvordan organisasjonen er bygd opp. Fornuftig med mye praksis.

Dette med mentor på skolen er en positiv sak. En mentor er en kollega på din arbeidsplass som gir deg veiledning og bistår deg jevnlig gjennom det første året i yrket. Møtet med mentor blir en plass å vende tilbake til, som gir trygghet og mulighet for personlig og faglig påfyll.

Forskjellen fra å gå på skolen til å jobbe i skolen. Overgangen er ikke så hard når det gjelder arbeidsmengde. Basisgrupper er alfa omega, samarbeid. Dette møter du også i jobben som lærer. Du må forholde deg til alle elevene dine, kollegaene dine og foreldrene.

Oppsummering for dagen:

Hva bør en lærer ha ansvar for?

 Vi kom frem til å gjøre sitt beste for å skape et godt og trygt læringsmiljø i klassen. Det å formilde kunnskap slik at elevene forstår deg. Snakke deres språk. Som lærer må du også reflektere etter endt skoledag. Hva gjorde jeg bra? Hva kan jeg endre på?

En viktig oppgave er det sosiale miljøet i klassen. Elevene forventer at du skal servere rettferdighet i en hver situasjon. Har vi forutsetninger for dette uten erfaring?

Her på lærerutdanningen må vi danne oss en plattform for videre arbeid i skolen. Du må være forberedt. Det er viktig å dele erfaringer med kollegaer, alle sitter med ulik erfaring. Samarbeid er viktig.

Det interessant med denne dagen er at vi har fått et innblikk i hvordan nyutdannede lærere har hatt det etter at de begynte i skolen. De har delt sine erfaringer med oss. De var veldig åpne for spørsmål, og gav gode svar.

Videre arbeid må være å sette seg mer inn i denne mentorarbeidet. Hvilke skoler har? For meg hadde dette verdt utrolig nyttig.

Kommer tilbake med litt mer..

Den flerkulturelle skolen

Dagens foreleser var Kari Spernes, og temaet for dagen var den flerkulturelle skolen. Hun startet forelesningen med å fortelle oss viktigheten av temaene i pedagogikk dette halvåret som omhandler den ”den inkluderende skolen”.

Nøkkelbegreper for dagen er:

·         Migrasjon

·         Identitet

·         Kulturforståelse

·         Innlemmingsstrategier

·         Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole

En flerkulturellskole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstanden og bygger på dette i sin skoleutvikling.

De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet (Kunnskapsdepartementet).

Innvandring sees ofte på som et nytt fenomen. De tankene vi hører i dag, har også eksistert helt tilbake til år 1000. Ulike grupper har hatt innflytelse i Norge. Hele tiden har den norske befolkningen vært redde for det ukjente. Mange av argumentene mot dette har vært konkurranse.

 Hvem er innvandrere:

Er du født i Norge med to utenlandske foreldre er du innvandrer. Er en av foreldrene norsk statsborger, er du ikke innvandrer.

Hvorfor innvandring?

·         Arbeidssøkende

·         Utdanning

·         Gjenforening

·         Flukt fra forfølgelse eller krig

Identitet:

-          Noen har et annerledes syn på familieforhold

-          For noen er slekt det viktigste, ikke den typiske kjernefamilien

-          Statsborgerskap – ikke noe man nødvendigvis er født inn i, mange innvandrere skifter statsborgerskap, ofte av praktiske årsaker

-          Etnisk tilhørighet – ikke fasit på dette. Hva betyr det å være etnisk norsk? Samme kultur, språk, historie, der du føler du har din tilhørighet. Hvem skal bestemme din tilhørighet?

-          Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv

-          Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til   

’

Regjeringen vil arbeide mot rasisme og for et tolerant, flerkulturelt samfunn. Alle skal ha de rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsdyktighet. Mangfold gjør Norge til et rikere samfunn. Vi vil investere i mennesker ved å gi dem adgang til utvikling og ny kunnskap i barnehagen og skolen, i høyere utdanning, etter- og videreutdanning, og gjennom forskning. Disse ordene fra Soria Moria- erklæringen gir noe av grunnlaget for arbeidet som skal utføres gjennom tiltakene i strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis (Kunnskapsdepartementet, likeverdig opplæring i praksis, revidert utgave februar 2007).

Det språklige og kulturelle mangfoldet øker i det norske samfunnet. Fra 1980 til 2006 har det vært mer enn en tredobling av innvandrerbefolkningen. Uten denne innvandringen ville Norge manglet arbeidskraft og kompetanse på en rekke områder. Kulturelt mangfold er ikke bare en berikelse for hver enkelt av oss, men innvandrerbefolkingen tilfører også viktige ressurser til storsamfunnet gjennom kulturkunnskap og språkkompetanse – kunnskap som er svært viktig i vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt.

I løpet av dagen har jeg fått vite mye om hva kultur, identitet, etnisk tilhørighet og hva innvandring er. Det har vært en meget lærerik dag og det har gjort meg i stand til å tenke mye på dette. Man vet aldri hva man kan vente seg som lærer, så det gjelder å stå mest mulig forberedt på å møte skoledagen mest mulig forberedt.

Vi fikk også utdelt en strategiplan fra Kari Spernes som heter ”likeverdig opplæring i praksis”. Og dette heftet har jeg tenkt til å sette meg inn i, og ta med meg videre. Det er Kunnskapsdepartementet som har laget denne planen. Heftet tar for seg, strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning.