Theodor:
· Hadde CP
· Bodde på sykehus i 3 måneder
· Foreldrene kom i tidsklemme, Theodor tok mye tid
· Sammenbrudd før ungen var 1 år
· Kontinuerlig på sykehuset i Fredrikstad
· Et trangt tidsskjema. Mange klinikker å besøke.
Asbjørg kjøpte engang en trampoline, og la ut skjøteledning med dobbelt vaffeljern i hagen. Dette ble gjort for at Theodor skulle få kontakt med andre barn. Han ble satt i midten av trampolinen, og følte han var med på leken.
Hva er vi som foreldre mest redd for?
Det at barnet ikke får kontakt med andre barn. At de blir sittende alene i friminuttene, og at de blir deprimerte. Hvis dette skjer vil barnet automatisk få smerter, om ikke bare fysiske som allerede er der, men også psykiske.
Hva er vi mest opptatt av?
Livet blir normalt, og man kan gjøre ting som alle andre kan. Jobbe som alle andre foreldre, og få ungen inkludert i skolen/ barnehagen. Få ikke barnet isolert fra omverdenen, man må ikke være redd for å vise han fram som han er.
Byttet skole fordi skolen ikke hadde kompetanse, ikke skoleinkludering, eksterne hjelpere ble trukket inn. Flere barn med større behov gir mindre fokus på det praktiske og hjeøpemidlene og mer på læringsutbytte.
Når vi snakker om inkludering snakker vi om tre perspektiver:
- Individperspektivet – tester ferdigheter, lager profil
- Aktørperspektivet – hvordan opplever aktøren sin hverdag? Legge til rett.
- Kontekstperspektivet – arenaen som barnet er i, læringsmiljøet. Få et tilfredsstillende læringsutbytte både faglig og sosialt. Læremidler, organisering, strukturering og tydelig ledelse. Bredde i læremidler, differensiering.
Hvordan opplever foreldrene og barn skolen? Lærer må gi rom for dette på konferansetimene.
Inkludering – skolen skal være for alle. Du har en plikt og en rett til å gå på skole. Tilpasse undervisningen. Opprettholde en motivasjon for læring. Dette skal inkludere alle.
Lek er viktig faktor for Theodor. Da føler han at han blir inkludert med de andre. Han har fått diverse verv, som f. eks assisterende oppmann i Skogstrand FK. Han føler at ham mestrer. Han får selvtillit.
Personlig synes jeg denne forelesningen har vært litt lik den vi hadde forrige gang om dysleksi. Og jeg mistet tråden litt etter ”matteprøven”. Så jeg synes det har vært litt vanskelig å finne noe jeg kan jobbe videre med etter hvert. Det må være at jeg skal sette meg ned å lese litt teori. Det vi har fått vite er at det er vanskelig å ha en CP- skadet elev i skolen, da det er veldig resurskrevende. Det stilles helt andre krav enn det gjør til andre elever. Det som er viktig er å inkludere eleven sosialt og læringsmessig. Slik at eleven kan få et størst mulig læringsutbytte. Når vi snakker om inkludering, er det som jeg har nevnt, tre perspektiver som det snakkes om. Individ-, aktør- og kontekstperspektivet. Alle disse tre perspektivene må ses i sammenheng. Til slutt skal det sies at jeg ikke helt fanget tråden om hvorfor denne forelesningen handlet om ADHD. Men mye av det som blei sagt, som også blei nevnt under dysleksiforelesningen, er at det er viktig med god skoleledelse for å ha god struktur og gode arbeidsrutiner. Vi fikk høre om noen ulike stadier, men også der mistet jeg litt tråden. Fikk høre litt om PP- tjenesten, og ulike stadier.Nå blei det sagt at vi kanskje skal noen timer til om dette temaet neste uke igjen. Noe som er bra.
