Jon Magnus Gravdal Weblog

Tormod Jørgensen er til daglig rådgiver i Fredrikstad kommune og sexolog, mens i dag er oppgaven hans å forelese for oss her i Halden. Den inkluderende skole. Hva er det? En skole for alle? Den norske skole?  For å inkludere må først noen være ekskludert. Er dette bare positivt? Hva med ordet deltakelse. Å delta på egne premisser?Samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for: 

Nivå 1: Klasseteam/ trinnteam

Drøfting av eventuelle bekymringer for eleverHva skal gjøres:Beskrivelse av utfordringer. Observasjon og kartlegging. Foreldresamarbeid. Hva er gjort? Meldeskjema fylles ut. 

Nivå 2: Ressursteam/ tverrfaglig team:

Drøfting av saker, hva skal gjøres:

Lærer legger frem meldeskjema for ressursteam/ tverrfaglig team. Refleksjon over problemstilling og drøfting av gode løsningsforslag. Fordeling av oppgaver og ansvar. Videre kartlegging og observasjon. Evaluering av allerede igangsatt tiltak. Målsetting og nye tiltak. Veiledning til kontaktlærer/ team. Elevsamtaler. Foreldresamarbeid. Eventuell henvisning til PPT.

Ressursteamet: Representanter fra ledelsenSpes. Ped. Koordinator. Sosiallærer. Eventuelt andre med større ansvar for spesialundervisning. PPT.

Tverrfaglig team: Ressursteamet. Helsesøster. Representant fra Barnevernet. Representant fra Politi. Representant fra Utekontakten.

Henvisningsrutiner til PPT Fredrikstad: Problemstillingene drøftes på skolen med PPT sin skolekontakt. Ressursmøter eller tverrfaglige møter. Veiledningsnotat fylles ut i forkant av møtet. Henvisningsskjema fylles ut på bakgrunn av hva som er kommet frem i drøftingsmøte. Pedagogisk rapport legges ved henvisningen. Henvisningen behandles i PP- tjenestens distriktsteam. Skolene mottar svarbrev fra distriktsteamet med informasjon om oppstartstidspunkt. 

PPT` s videre arbeid: PPT foretar en sakkyndig utreding av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. Foreldresamtaler. Observasjon. Kartlegging: evneprøver og lignende.

PPT utarbeider en sakkyndig utredingsrapport som konkluderer med eventuell viderehenvisning til andre instanser, elevens rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring m.m. 

 I klassen: Ha rutiner. Hils på elevene når de går inn i klassen. Rekk opp hendene. Skap et mønster som er til å kjenne igjen. Ha et godt språk. Ikke godta banneord. Snakk om det i klassen. Ha fokus på det positive og sunne. Vi lærer ikke av straff, vi lærer av belønning. Ikke gi eleven som glemmer en bok, glemmekryss, men gi heller belønning for at elever ikke glemmer bøker.

Henvisningsrutiner forts.: Tilbakemeldingsmøte med foresatte og skolen etter endt utredning. Foresatte skriver melding om behov for spesialundervisning etter opplæringsloven § 5.1.i samarbeid med skolen. Skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. PPT utarbeider sakkyndig tilråding på bakgrunn av Melding etter behov og IOP.

Behandlingsplan for barn og unge med ADHD i Østfold: En klargjøring av hvilken rolle ulike aktører skal ha i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/ diagnostisering og oppfølging/ tiltak. Beskrevet i manualer for fastleger, PPT, helsestasjon, barnevern, skole/ barnehage, BUP og foreldre. 

Vi har i dag sett nærmere på noen punkter som tar for seg samarbeidsrutiner vedrørende elever man er bekymret for. Noen nivåer her. Hvordan forgår det i praksis når man er bekymret for en elev. Jeg har fått et innblikk i at det er veldig mye som spiller inn for at en elev skal kunne få f. eks spesialundervisning.  Jeg føler nesten at man som elev nesten skal veies opp og ned hvis man kanskje har ADHD. Som Tormod har sagt, PPT foretar en sakkyndig utredning av eleven med utgangspunkt i individ, aktør og kontekstperspektivet. Som student og fremtidig lærer har jeg lyst til å sette meg mer inn i hvordan man som lærer kan se etter symptomer på ADHD hos et barn. For jeg mener at det er viktig at en elev som har ADHD får den hjelpen som trengs så tidlig som mulig. Jeg har også lyst til å få vite mer om hva jeg som lærer kan gjøre for å behandle dette i klasserommet. Altså, hva kan jeg som lærer gjøre for å bedre situasjonen til en elev med ADHD i klassen. I etterkant skal jeg også titte godt gjennom denne siden: http://www.adhd-foreningen.no/Her står alt du trenger å vite om ADHD.  

Theodor:

·         Hadde CP

·         Bodde på sykehus i 3 måneder

·         Foreldrene kom i tidsklemme, Theodor tok mye tid

·         Sammenbrudd før ungen var 1 år

·         Kontinuerlig på sykehuset i Fredrikstad

·         Et trangt tidsskjema. Mange klinikker å besøke.

Asbjørg kjøpte engang en trampoline, og la ut skjøteledning med dobbelt vaffeljern i hagen. Dette ble gjort for at Theodor skulle få kontakt med andre barn. Han ble satt i midten av trampolinen, og følte han var med på leken.

Hva er vi som foreldre mest redd for?

Det at barnet ikke får kontakt med andre barn. At de blir sittende alene i friminuttene, og at de blir deprimerte. Hvis dette skjer vil barnet automatisk få smerter, om ikke bare fysiske som allerede er der, men også psykiske.

Hva er vi mest opptatt av?

Livet blir normalt, og man kan gjøre ting som alle andre kan. Jobbe som alle andre foreldre, og få ungen inkludert i skolen/ barnehagen. Få ikke barnet isolert fra omverdenen, man må ikke være redd for å vise han fram som han er.

Byttet skole fordi skolen ikke hadde kompetanse, ikke skoleinkludering, eksterne hjelpere ble trukket inn. Flere barn med større behov gir mindre fokus på det praktiske og hjeøpemidlene og mer på læringsutbytte.

Når vi snakker om inkludering snakker vi om tre perspektiver:

-          Individperspektivet – tester ferdigheter, lager profil

-          Aktørperspektivet – hvordan opplever aktøren sin hverdag? Legge til rett.

-          Kontekstperspektivet – arenaen som barnet er i, læringsmiljøet. Få et tilfredsstillende læringsutbytte både faglig og sosialt. Læremidler, organisering, strukturering og tydelig ledelse. Bredde i læremidler, differensiering.

Hvordan opplever foreldrene og barn skolen? Lærer må gi rom for dette på konferansetimene.

Inkludering – skolen skal være for alle. Du har en plikt og en rett til å gå på skole. Tilpasse undervisningen. Opprettholde en motivasjon for læring. Dette skal inkludere alle.

Lek er viktig faktor for Theodor. Da føler han at han blir inkludert med de andre. Han har fått diverse verv, som f. eks assisterende oppmann i Skogstrand FK. Han føler at ham mestrer. Han får selvtillit.

Personlig synes jeg denne forelesningen har vært litt lik den vi hadde forrige gang om dysleksi. Og jeg mistet tråden litt etter ”matteprøven”. Så jeg synes det har vært litt vanskelig å finne noe jeg kan jobbe videre med etter hvert. Det må være at jeg skal sette meg ned å lese litt teori. Det vi har fått vite er at det er vanskelig å ha en CP- skadet elev i skolen, da det er veldig resurskrevende. Det stilles helt andre krav enn det gjør til andre elever. Det som er viktig er å inkludere eleven sosialt og læringsmessig. Slik at eleven kan få et størst mulig læringsutbytte. Når vi snakker om inkludering, er det som jeg har nevnt, tre perspektiver som det snakkes om. Individ-, aktør- og kontekstperspektivet. Alle disse tre perspektivene må ses i sammenheng. Til slutt skal det sies at jeg ikke helt fanget tråden om hvorfor denne forelesningen handlet om ADHD. Men mye av det som blei sagt, som også blei nevnt under dysleksiforelesningen, er at det er viktig med god skoleledelse for å ha god struktur og gode arbeidsrutiner. Vi fikk høre om noen ulike stadier, men også der mistet jeg litt tråden. Fikk høre litt om PP- tjenesten, og ulike stadier.Nå blei det sagt at vi kanskje skal noen timer til om dette temaet neste uke igjen. Noe som er bra.

Marianne Grønner er ikke pedagog, men generalsekretær i Norges Dysleksiforbund.

Dysleksi er en spesiell form for lese- pg skrivevansker om er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene ”dys” og ”lexia” og betyr rett oversatt ”vansker” med ord. Dysleksi rammer uavhengig av nivå.

Fonologiske system: problemer med å knytte lyd til tegn.

Det stilles for lave krav til dyslektikere. Det kan føre til at de ikke utfoller seg slik de skal.

Man kan kartlegge dysleksi fra 3.klasse altså 8 års alderen. Logostesten blir denne kalt. PPT- tjenesten er uenig i dette.

 Karakteristiske vansker for elever med dysleksi 1:

-          Arbeidsminne er svakere enn hos mennesker som ikke har det. Vanskelig å huske nummer. Og mange beskjeder.

-          Korttidsminne

-          Lagringsminne

o   Gjenkjenning

o   Gjengivelse

o   Reproduksjon

Andre vanlige vansker 2:

-          Gruppering/ kategorisering

-          Likheter/ ulikheter

-          Håndskrift/ finmotorikk

-          Også samgang med grovmotoriske vansker

Problemer med å forstå språk:

-          Begrepsgrenser

-          Ordforrådet

Samgang med andre vansker

-          Spesifikke språkvansker

-          ADHD og ADD

-          Allergi

-          For tidlig fødte barn

 Tilleggsvansker hos elever som ikke får hjelp:

-          Lav selvtillit

-          Angst

-          Depresjoner

-          Konsentrasjonsproblemer

 Forutsetninger for motivasjon:

-          Forventninger om å få til (selvtillit)

-          Opplevelse av mening (indre motivasjon)

-          Forutsigbarhet (trygghet)

-          Kontroll (medbestemmelse)

-          Støtte i læringsprosessen (felles mestring)

-          Positiv attribusjon (egen bekreftelse)

-          Tilbakemeldinger (konkrete bekreftelser)

 Dysleksivennlig lærer:

-          Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan klassen skal jobbe.

-          Bruker korte setninger

-          Gjenta utsagn

-          Forklarer nye ord

-          Korte setninger

Ulike innlæringskanaler:

-          Hvordan lærer eleven?

-          Viktig å bevisstgjøre eleven på sterke sider

-          VAKT

o   Visuell

o   Auditiv

o   Kinestetisk

o   Taktil

    Dyslektikere har nytte av å lære seg oppbyggingen av språket:

-          Grammatikkundervisningen settes i en sammenheng

-          Hvilken funksjon har et substantiv i en setning. Hva kan jeg uttrykke ved å bruke substantiv?

-          Adjektivets plass i setningen – bruke adjektiv til å spisse den informasjonen jeg ønsker å gi

Dagen har gått med på å få vite hva dysleksi er, hvilke symptomer man kan se det på osv. Det har vært en veldig interessant dag. Og jeg mener det er viktig å bevisstgjøre seg på ”problemet” dysleksi. Vi har fått et kort innblikk i hva som kan gjøres for å bedre situasjonen til personer med dysleksi.

Vi var også innom Dunn og Dunn sin læringsstilmodell, med VAKT som hovedvekt. Det er spesielt viktig for elever som har dysleksi at dem lærer gjennom sin sterke side. Senere kunne jeg tenke meg å sette meg bedre inn i temaet, for jeg føler ikke jeg har fått nok tyngde i dag, men mer en inn put. Marianne gav også mange forslag på litteratur som er godt egnet for å lese.

Fikk et godt inntrykk av hvordan man kunne drive lese og skriveopplæring, med vekt på engelsk. Forskjellige metoder. Marianne forklarte og jeg forstod hva ho mente.

Jeg kommer også til å ta med meg PowerPointen til videre bruk, da jeg syntes denne var veldig informativ.

Det trengs et mye større behov for dyslektikere for å lære å skrive og lese, og det er viktig av som lærer vet dette og kan møte dyslektikere med en større støtte fra oss. Være nøye med innlæring av bokstaver og lyder.