Jon Magnus Gravdal Weblog

Tilpasset opplæring 

-          Skolen er dårlig organisert, og utnyttelsespotensialet er stort.

TPO dreier seg om to perspektiver:

o   Det smale individuelle perspektiv

o   Den vide forståelsen av TPO. Den beskriver noen kvaliteter som bør være tilstede i skolen. De fleste har forstått at TPO må dreie seg om noen kvaliteter på skolen. Legge til rette for at alle lærer.

-          Styringsplanene sier noe annet. Lærerplanen, opplæringsloven og formålsparagrafen

-          I norsk skole er de fleste lærere aktivitetsfokusert og ikke oppgavefokusert

-          Det er viktig å velge sine ord med omhu i inngangen til læringsaktiviteten. ”I dag skal vi gjøre det og det”, bruk heller ”i dag skal lære om”.

Mener at vi bør fjerne ordet tilpasset opplæring. Fokus bør heller være på hvordan læring kan fremmes.

TPO er ikke definert, det er opp til den enkelte lærer å forstå det på sin måte. Dette er ikke tydelig nok og er en ulempe.

Som lærer har du ikke bare ansvaret bare for de sterke, eller bare for de svake, men for alle i et klasserom. Man kan også stille seg spørsmålet: – skal man lære mer, eller skal man lære bedre?

Forskingen sier at flere elever eller flest elever lærer best i et fellesskap. Dette bygger jo også oppunder Vygotsky, som mener at man lærer bedre i samhandling med andre (proksimale utviklingssonen).

Hvilke forskjellige metoder foregår TPO på i skolen:

-          Arbeidsplaner, ansvar for egen læring (ansvarsfraskrivelse for læreren). Elevene må organisere eget arbeid. Mange varianter.

-          Intensive kurs, f. eks lesekurs. Intensiv oppfølging i en periode. Dette fungerer.

-          Læringsstiler

-          Temabasert undervisning

-          Mestringsgrupper (nivå), deler inn elevene i grupper med forskjellig vanskegrad. Gjerne inn i ”sterke” og ”svake” grupper. Dette er ikke lov over tid. Så det må roteres.

-          Aldersblanding

-          Varierte arbeidsmåter (stasjoner)

-          Mappemetodikk/ vurdering

-          Logg

-          Programmer

-          Individuelle utviklingsplaner

Det kommer fram at mange av disse metodene ikke har nok dokumentasjon på om dette fremmer læring.

Hva gjør en lærer når en elev svarer feil? Det viktigste er at du som lærer klarer å gjøre feilen om til læring. Hva tenkte du for å komme fram dit? Får en samtale. Avdekke feil.

Hva er tilpasset opplæring (definisjon)?

TPO handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap.

Læring:

-          Hva er læring?

-          Hvordan skal vi forstå tilpasset opplæring?

-          Hvorfor er det viktig at mennesker lærer?

-          Hvordan er læreplanforståelsen ved skolen vår?

-          Lære bedre eller lære mer?

Elever på jobb?

-          Hva skal de gjøre?

-          Lære

-          Hjelpe og lære hverandre

Opplæringens mål:

Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utviklingen

Spørsmål og læring

-          Hvorfor stiller jeg spørsmål til elevene?

-          Hva utløser spørsmålet hos elevene?

-          Hvor mye tid får de til å svare?

-          Hvem svarer?

-          Hvor mye stillhet tåler jeg?

-          Hva sier jeg når elever avgir feil svar?

-          Har jeg til å bruke spørsmål?

-          Kvalitetsspørsmål?

Det jeg har merket meg i dag er at det finnes mange forskjellige måter å drive TPO på, men mange av de metodene vi finner i skolen i dag ligger det ikke nok forskning bak for å begrunne at de gir TPO.

Det å lære i et fellesskap ligger det forskning bak, og de fleste elver sier at dette lærer de av. Her kan man jo trekke inn Vygotsky og den proksimale utviklingssonen. Dette er jo interessant.

Det jeg vil jobbe med videre med er hvordan jeg som lærer kan utøve TPO på en måte som fremmer bedre læring, ikke bare mer læring. For med bedre læring kommer også mer læring.

Man kan jo også legge merke til at den norske skole som organisasjon fungerer dårlig, og det er mye å hente her.

Jon Magnus Gravdal

Trange kår!

Terje Forsberg introduserer oppveksten sin. Han forteller om en far som ikke behandlet han bra, med mishandling og vold. Det var ikke noe særlig å være Terje Forsberg.

Han begynte også forelesningen med ett regnestykke på tavlen, hvor han poengterte at det ikke er de 21 av 24 i en klasse som han/ eller vi skal bry oss om i dag, men derimot de 3 i en klasse på 24 som blir mobbet.

Det vesentlige på skolen er å ha det godt. Kunnskapen kommer av seg selv bare du har det bra og trives.

Så snur det. Han besøker baptistkirken, leser bibelen, finner seg en jente som han i dag også er gift med. Han tar svennebrev, starter firma, som i dag er i full drift.

”Du er et unikum”. Han får en lærer som gjør at han føler seg trygg. Et vendepunkt for Terje. Han har, etter all den vonde skolegangen, endelig kommet på en skole med lærere som bryr seg.

Han har vært lærer i syv år, og har hatt alt fra første til tiende klasse.

Et eksempel han kommer med: Hvis en jente eller gutt kommer for sent i timen din engang. Hva gjør du da? Jo, du setter sikkert en anmerkning. Terje Forsberg er uenig. Han sier at hva hvis denne eleven har blitt voldtatt eller slått kvelden før, og har ikke fått sovet hele natten. Kanskje det er derfor eleven er sein. Hadde du da satt en anmerkning? Nei. Si heller til eleven: – kom inn, sett deg ned å ha det gøy.

Han sier at du som lærer kan og bør ofre deg for elever som du ser sliter på skolen. Skjer det ting som ikke skal skje, så ta ansvar som lærer å stå fram for eleven.

Som lærer må du sørge for at alle kommer med, og du går sist. Tenk brannøvelse. Du som lærer skal få med alle elevene ut av klassen, dette gjelder også i den vanlige klassesituasjonen. Inkluder alle. Som Terje sier, det er større forberedningspotensial på elever som ligger under gjennomsnittet i klassen, enn det er på de ”sterke” elevene. Når et menneske har psykiske lidelser, skifter personen atferd. Stein i skoen. Du bryr deg bare om steinen i skoen, og ikke det som skjer med eleven. Alle sanne enkeltfaktorer (piercinger, vise fingeren, være frekk i munnen osv. for å trekke fram noen eksempler) kan være med på å avdekke at en person har psykiske eller fysiske lidelser.Tilgivelse er den flotteste tingen som er oppfunnet mener Terje Forsberg.

Det som er fetet ut i teksten er det jeg har merket meg som interessant, og noe som jeg vil sette meg videre inn i fagartikkelen jeg nå skal skrive. Det å møte alle elevene i klassen med lik respekt, og spesielt de elevene som blir mobbet eller trakasert. Det er også viktig å sette seg inn hva mobbing er. Det finnes flere forskjellige mobbesituasjoner, derav direkte og indirkete mobbing. Det finnes også flere forskjellige definisjoner på hva mobbing er. Og der er viktig å se saker fra flere sider. Viktige teoretikere her kan være Olweus og Roland. Dette er også teoretikere jeg kommer til å lese mer om da jeg skal begynne å skrive om mobbing. Et annet viktig spørsmål som også bør stilles er: Hvorfor mobber man? Dette kom vi nærmere inn på i forelesningen om mobbing. Og er noe som jeg kommer til å ha med fagartikkelen.

Jon Magnus Gravdal